LOTTE KONOW LUND                                                                                                                     /Changing Art and Restoring the Studio

17/10 – 14/11/2009 PORSGRUNN KUNSTFORENING

Lotte Konow Lund tilhører generasjonen av unge norske kunstnere som gikk ut av kunstakademiene på midten 1990 tallet og som stod frem som tydelige representanter for en kunstscene preget av idè baserte kunstproduksjoner og betydelig selvtillit i forhold til samtidige kunstteoretiske problemstillinger.  Lotte Konow Lund arbeider innen en rekke forskjellige uttrykksformer som tegning, video, foto og performance. Sentralt i arbeidene til Lotte Konow Lund finner vi evnen til å forene det personlige med det vi mennesker har felles/ det kollektive. Et annet sentralt fokus for kunstneren er måten hun forholder seg til formale problemstillinger. Dette blir veldig tydelig i kunstnerens videoarbeider og tegneprosjektene i særdeleshet.

Lotte Konow Lund reflekterer i flere av sine tegneprosjekter de siste åra, over tegning som et redskap. Spørsmålene hun stiller er ”Why do I draw?”,  og hvordan påvirker disse tegningene oss som publikum.  Som kunstner er  Lotte Konow Lund opptatt av å vise oss tegningers historiefortellende og skapende potensial. Metoden kunstneren benytter er bearbeiding av historier, symboler og myter mange av oss kjenner til.

Historiene kunstneren gjør oss som publikum delaktige i, har alle et tydelig humanistisk utgangspunkt. Bildene vi møter peker ofte tilbake på individet, men evner likevel å vende det private om til et offentlig anliggende. Kunststykket til Lotte Konow Lund er at hun makter å gjøre denne transformasjonen uten å romantisere situasjoner eller tilskrive arbeidene inn i en aura av autentisitet.

Utstillingens tittel  ”Changing Art and Restoring the Studio”, er identisk med utstillingens hovedverk, en videoinstallasjon  som dokumenterer live performancer, hvor kunstnerens eget forhold til ateliet som rom for produksjon av kunst, settes på prøve i ulike settinger. Kunstneren er fra før kjent for korte men virkningsfulle videoarbeider etter prinsippet – Intet mer intet mindre. Lotte Konow Lund får sagt mye med sparsomme visuelle virkemidler. Ofte spiller kunstneren selv hovedrollen i egne videoarbeider, ofte i samtale med seg selv og med publikum. Selv betegner kunstneren disse videoarbeidene som talking heads. Temaene for disse samtalene tar for seg så vel dagligdagse gjøremål som mer pågående sosio-politiske kommentarer, alltid med et snev av humor tilstedet.

I kjølvannet av Lotte Konow Lunds kunstproduksjon, lever historiene knyttet til de enkelte prosjektene. ”Why do I draw” serien, fra 2006 har vært et sentralt verk i Lotte Konow Lunds kunstnerskap og danner et vedvarende utgangspunkt for stadig nye måter å forholde seg til tegning som et verktøy for å utløse nye historier. Arbeidet ”Bicycle Wheel 3 Dim” som vises i Porsgrunn, baserer seg på del 2 av ”Why Do I Draw/ Images From the Inside” og er et langvarig pågående prosjekt. Sentralt i prosjektet er kunstnerens selvpålagte jobb som tegnelærer i Bredtveit Kvinnefengsel. Lotte Konow Lund forteller selv om bakgrunnen til arbeidet ” Bicycle Wheel 3 Dim”.

Når jeg kom til Bredtveit for å ha tegnekurset mitt i år, var alle kvinnene jeg skulle undervise sorte, bortsett fra en. Den hvite kvinnen var fra Tyskland, der hun var sammen med en amerikansk Army – ansatt - hun mente derfor å ha hevd på en sort kultur som hun selv kjente til-, det var første gang på tre år at det oppstod en kontrovers, om enn et interessant problem, og det førte aldri til noen direkte konfrontasjon men mere ubehagelige stemninger. De andre kvinnene hadde enten kommet direkte fra Afrika, eller var førstehåndsinnvandrere i Europa og omtalte sine respektive opprinnelsesland kun som Afrika, som en felles kultur, med felles smak, mat, delvis språk men helt på linje når det gjaldt sosiologiske spørsmål.  En av kvinnene fortalte meg at "I Afrika er det slik at om du ikke har mor, så har du ingen rettigheter - De andre sorte kvinnene samtykket med ord og gester), da gir faren din deg bort til en slektning ett eller annet sted, hvor du lever som en hund eller en slave, til  du er gammel nok til at han kan komme å hente deg, ved 14 års alderen, slik at du  kan begynne å være en inntektskilde for ham. Min mor døde da jeg var født, og jeg bodde som slave hos en familie til jeg var fjorten. Da jeg var ni bar jeg barn på ryggen og maven mens jeg arbeidet på jordene, faren min var snill, han gav meg en gang et fleeceteppe til å ha over meg om natten, men det tok familien fra meg."

Jeg satt med denne damen i to dager for å lære henne å tegne en eske. Men det var helt umulig, både for henne og de to andre kvinnene som hadde vokst opp i Afrika og levd der til voksen alder( i henholdsvis Elfenbenskysten, Ghana og Nigeria), å forstå perspektiv, ikke minst poenget med det. Arket var et eget rom, ikke egnet til å gjengi virkeligheten på.  For de som hadde vokst opp i Europa var perspektiv helt naturlig. Etter to dager var hun lei, og jeg ga henne den største kunsthistorieboka jeg kunne finne og ba henne tegne av et arbeide, hvilket som helst.
Da jeg en stund etter så på tegningen hun hadde begynt på registrerte jeg at av alle verk som var gjengitt i boka, hadde hun valgt seg Duchamps første readymade: Sykkehjulet. Bildet I boka er ett  av veldig få i sort/ hvitt .

Hun kunne ha valgt seg hva hun ville av renessansen, barokken eller impresjonismen for den saks skyld, men hun valgte seg et sort/hvitt bilde av et hjul montert på en krakk.  Jeg måtte le.

- hva fikk deg til å velge det bildet? spurte jeg
- I have allways liked wheels.

Og det er jo et bra svar

Jeg fikk tegningen i gave